Det europeiske råd består av stats- og regjeringssjefene i EU-landa, samt EU-kommisjonens president: Romani Prodi. Rådet er det høyeste beslutningsorgan, det bestemmer politisk hovedkurs og tar initiativ til traktatendringer. Man møtes minst to ganger i året (de såkalte toppmøtene), forrige gang var i desember 2000, toppmøtet i Nice. Resultatet av dette møtet var Nice-traktaten. Neste gang rådet kommer sammen blir sannsynligvis i Gøteborg i Sverige, ettersom det er Sverige som nå har formannsvervet.

Unionsrådet har den lovgivende makt (som Stortinget i Norge). Det er det høyeste beslutningsorgan mellom toppmøtene. Her møtes fiskeriministere for å diskutere fiskeripolitikk, justisministere for å diskutere justispolitikk, osv. Unionsrådet fastsetter videre rammen for EU-budsjettet.

EU-parlamentet er det eneste folkevalgte organet i EU. Det består av 626 medlemmer, valgt ved direkte valg. Det har ikke lovgivende makt, men kan blokkere vedtak fra Unionsrådet som ikke er enstemmige. Parlamentet kan bidra til å endre forslag fra Unionsrådet og EU-kommisjonen.

EU-kommisjonen har utøvende makt (som regjeringa i Norge). Kommisjonen er det eneste organet i EU med formell forslagsrett. Det passer på at medlemslandene setter Unionsrådets vedtak ut i livet. I dag består kommisjonen av to medlemmer fra de fem største landene i EU og ett medlem fra de øvrige, dvs. i alt 20 medlemmer. Det diskuteres nå om hvordan kommisjonen skal være sammensatt etter en evt. utvidelse øtsover. En vil ikke at hvert land skal være representert i kommisjonen, men at noen av de mindre landa skal ha en felles representant på et rullerende system. EU-kommisjonen har sete i Brussel.

EF-domstolen er den øverste dømmende makt i EU (som Høyesterett i Norge). Dets oppgave er å dømme i enkeltsaker, samt å tolke EUs regelverk. Avgjørelser her går foran lover og domstolsavgjørelser i EU-landa. Domstolen består av en dommer fra hvert medlemsland, og ni generaladvokater. EF-domstolen har sete i Luxemburg.