Norway | Норвегия
Вся Норвегия на русском/Культура Норвегии/Статьи о культуре/Дух Сигрид Унсет (norsk)/
Сегодня:
Сделать стартовойСделать стартовой Поставить закладкуПоставить закладку  Поиск по сайтуПоиск по сайту  Карта сайтаКарта сайта Наши баннерыНаши баннеры Обратная связьОбратная связь
Новости из Норвегии
О Норвегии
История Норвегии
Культура Норвегии
Mузыка Норвегии
Спорт Норвегии
Литература Норвегии
Кинематограф Норвегии
События и юбилеи
Человек месяца
Календарь
СМИ Норвегии
Города Норвегии
Губерния Акерсхус
Норвегия для туристов
Карта Норвегии
Бюро переводов
Обучение и образование
Работа в Норвегии
Поиск по сайту
Каталог ссылок
Авторы и публикации
Обратная связь
Норвежский форум



на правах рекламы:
Сделать общий анализ крови у нас.


Праздники в НорвегииИскусство Норвегии Статьи о культуре
Фотоальбом НорвегииАрхитектураТеатр Норвегии
Наука НорвегииЖивопись НорвегииНациональная кухня Норвегии
Фольклор НорвегииКультура и искусство в норвежской школе 

Дух Сигрид Унсет (NORSK)

I Sigrid Undsets ånd:

Personer innenfor mange fagfelt er inspirerte av Sigrid Undsets arbeide, slik som forfattere, oversettere – og botanisk interesserte.

Nan Bentzen Skille

Gjensyn med Undset-oversetter

I 1995 var den russiske oversetteren Eleonora Pankratova en av NORLAs gjester ved Norsk litteraturfestival Sigrid Undset-dagene på Lillehammer, i sommer var hun tilbake i Norge, denne gangen bl.a. for å lese Ibsen-brev.

Vi setter oss ned med hvert vårt tekrus ved et bord i Nasjo­nalbibliotekets nye kantine, men snart er vi inne i en lang snakk og mer­ker knapt at teen blir kald. Det er Ibsen og Hamsun hun arbeider med akkurat nå, for­teller Eleonora Pankratova, nærmere bestemt Bjørn Hem­mer: Ibsen. Kunstnerens vei og Ingar Sletten Kolloen: Dikteren og diktatoren. Den siste er en bearbeidet versjon for det internasjonale markedet av Kolloens store Hamsun-bio­grafi.

Pankratova er en av de fremste kjennere av norsk litteratur i Russland i dag, og har kommet hit med reisestipend fra NORLA- Det norske kontoret for litteratur i utlandet. På veien til Oslo stoppet hun i Turku Åbo, hvor hun holdt et foredrag ved en konferanse i Scandinavian Studies om "Geografiske grenser og grenser av nasjonal mentalitet i Sigrid Undsets Tilbake til fremtiden".

For Eleonora har slett ikke lagt Undset på hyllen. Hun forteller at besøket pa Bjerkebæk i 1995 gjorde et stort inntrykk på henne. Undsets ungdomstegninger var stilt ut i gjestehuset, og om kvelden holdt direk­tør Sylfest Lomheim et glitrende foredrag for kursdeltagerne i Sigrid Undsets vakre peisestue, om kunsten å oversette. Den eneste belysningen i rommet kom fra en stor gulvlysestake, og fra vinduene slapp de siste restene av sommerkveldens skum­ring inn. Det var en magisk opplevelse for flere enn de utenlandske gjestene. Dagen etter dro vi opp til Mesnalien med blomster til Sigrid Undsets grav.

- Ble du inspirert til å oversette Undset av be­søket på Lillehammer?

- Absolutt, men først arbeidet jeg med flere andre forfattere, bl.a. Johan Borgen og Jostein Gaarder, for ikke å snakke om Knut Hamsun, som er en genial forfatter. Det var faktisk denne forfatteren som først trakk meg hit til landet, og jeg holdt også et foredrag om Hamsun i Russ­land ved den samme Norgesreisen i -95, etter invitasjon fra Universitetet i Tromsø.

Her kan vi flette inn noe Eleonora har skrevet om hvordan hun oppdaget norsk 1itteratur og utdannet seg til oversetter: "Hamsun forandrer menneskers skjebne. Både i ham selv og i hans 1ivshistorie er det noe medrivende, noe suggestivt. En gang ble jeg fascinert av noe min far sa, - han var kaptein i utenriksfart (etter sin legning et europeisk menneske og meget belest): Far opplyste meg om at Hamsun, forfatteren til rystende bøker om kjærlighet, hadde sam­arbeidet med fascistene. Disse to kjensgjer­ninger utgjorde da også for meg gåten Hamsun - og avgjorde min yrkesmessige skjebne."

Skjebnen førte Eleonora fra sin fødeby Leningrad til Moskva, hvor hun studerte norsk i årene 1968-72, og siden har hun nedlagt et stort arbeid for å gjøre vårt lands litteratur kjent i Russland. I 2003 ble tre av Undsets verk gitt ut i Eleonora Pankratovas oversettelse: debutromanen Fru Marta Oulie og kortromanen Våren i ett fellesbind, samt den kontroversielle reiseskildringen Tilbake til fremtiden.

- De skjønnlitterære verkene var det ikke noe problem å få utgitt, for romandikteren Sigrid Undset har alltid vært populær hos oss. Mange bibliotek har eksemplarer av Kristin Lavrans­datter som er lest i filler. Særlig for kvinnene i Sovjet-perioden, som ofte hadde en vanskelig hverdag med mye slit og lite kultur, var det fas­cinerende å lese om en kvinneskjebne i et frem­med land for lenge siden. Det har faktisk hendt

flere ganger i mitt liv, når jeg har begynt å snak­ke om Sigrid Undset, at jeg har fått høre "Men Kristin Lavransdatter - det er jo min yndlings­bok!"

- Er Undset fremdeles en populær forfatter?

- Både ja og nei. Hun leses fremdeles, men da jeg ønsket å oversette hennes beskrivelse av sin reise gjennom Russland etter flukten fra Norge i 1940, ble jeg møtt med mage heve­de øyenbryn. Det henger naturligvis sammen med al Undset her uttrykker sterk kri­tikk over det hun så og opplevde.

Det er faktisk en liten sensasjon at Tilbake til fremtiden nå omsider foreligger på russisk, for da Aschehoug planla å gi den ut – på norsk i Norge - høsten 1945, protesterte den sovjetrussiske ambassaden så sterkt at forlagssjef William Nygaard følte seg tvunget til å legge de ferdigtrykte bøker til side. En utgjve1se i Norge ville bli opp­fattet som "en uvennlig handling", hevdet ambassaden, og sa klart fra at de ville svare med represalier. Og det på tross av at denne boken, som skildrer Undsets flukt gjennom Russland og hennes oppgjør med nazis­men, allerede forelå på engelsk, svensk og dansk. Først fire år senere, høsten 1949, kom Tilbake til Fremtiden ut på norsk, og nå er den altså omsider også tilgjengelig for russiske lesere, med Eleonora Pankatovas innledning og kommentarer.

- Hvordan ble boken mottatt da den endelig kom?

- Det er jo ikke særlig flatterende det Sigrid Undset her skriver om vårt land, og mange mente det hadde vært bedre å ta denne boken ligge. Dette gjenspeiler seg også i anmeldelsene - den ene hadde "Sigrid fra Lille­hammer" som overskrift, den andre het "Helvete og fasade, utlendinger om Russ­land". Her var det tydelig at Undsets mening om Sovjet-unionen ble tillagt liten gyl­dighet og verdi.

Eleonora Pankratova tar anmeldernes innvendinger med fatning. Åpenhet er vik­tig, mener hun, og ingen er tjent med at kri­tikk feies under teppet.

Nå er teen vår ikke bare kald, den er også drukket opp, men før vi skiller lag, vil Eleonora vite hva som skjer på Bjerkebæk. Hun lyser opp når hun får høre at publikumsbygget vil stå ferdig neste år. Det vil bety en ny giv i Undset-formidlingen, mener hun, og er den første til å underskri­ve på at Sigrid Undset hører med til verdenslitteraturens store, som både fortjener og tåler å bli løftet frem i lyset.

Gymnademia, 2006.



Важно знать о Норвегии Дух Сигрид Унсет (norsk). Интервью с известным переводчиком норвежской литературы, членом Союза писателей и Союза переводчиков Элеонорой Леонидовной Панкратовой, для журнала Gymnadenia, читайте на норвежском языке

 

Web www.norge.ru

Библиотека и Норвежский Информационный Центр
Норвежский журнал Соотечественник
Общество Эдварда Грига

на правах рекламы:



Рекомендуем посетить:

Ссылки на полезные ресурсы:


SpyLOG Rambler's Top100 Рейтинг www.intergid.ru Каталог-Молдова - Ranker, Statistics

Дух Сигрид Унсет (NORSK) Назад Вверх 
Проект: разработан InWind Ltd.
Написать письмо
Разместить ссылку на сайт Norge.ru