/Hovedside/Russisk kjøkken/Af drikkevarer Velg språk:
    russisk|engelsk|norsk
Tilbake  
 Nyheter på serveren
 Generell informasjon
 Historie
 Kultur
 Oslo - 1000 år
 Denne månedens person
 Reiser i Norge
 Drøfteside
 Norgeskart
 Hvordan studere norsk?
 Søk
 Viktige lenker
 Utviklere
 Tilbakemeldinger
 
 
 

Reklame på serveren
 
Af drikkevarer

Af drikkevarer rangerer theén højst, men der drikkes også mælk og vand til daglig. Kaffe (mest med halv mælk) og kakao bruges også. Bordvin er ikke sædvanligt, derimod støder man ofte på en eller anden acceptabel hedvin. Og så er der brændevinene: zubrowka, der henter sin aroma fra vilde græsarter, rjabinowka, fremstillet med rønnebær - og så naturligvis vodka, hvis navn betyder »lille vande«, og som er fremstillet på kartofler, majs og rugmalt.

I russiske parker er der ofte små træskure med plads til et par borde. Her kan man få en tallerken varm suppe, en portion sjasjlyk (spidstegte fårekødslunser) eller kaffe med mælk. Elektriske varmeelementer holder den værste kulde ude, mens man nyder det rimelige måltid. Rundt om på gaderne i større byer har man vogne i stil med vore pølsevogne. Her kan man købe pirozhki med forskelligt fyld. De står ofte ved siden af hinanden, sådan at man indbyrdes er »dækket ind« med variationer. Men en af deres største delikatesser, siger de selv, er friske forårshvidløg spist sammen med ukrainsk rugbrød, af og til ledsaget af et glas mælk.

Man har også »nationalitets-restauranter«, hvor man kan spise turkmensk, armensk, ukrainsk osv., alt efter hvad éns trang til det hjemlige er. Man kan naturligvis også få både europæiske og østerlandske specialiteter på større restauranter. Fødevareforretninger hedder gastronomer, og her kan man til klokken 23.00 om aftenen få alt, hvad der hører til et velkomponeret måltid, inklusive drikkevarer.

Måske mener man at genkende visse ting i de russiske spisevaner. Te'en mellem fire og seks leder jo unægtelig tanken hen på Englands five o’clock-tea, og zakuski får uvilkårligt en til at tænke på hors d’æuvren i Frankrig. På det kulinariske parnas er man ikke enige om, hvem der har fået hvad fra hvem og hvornår, men rent umiddelbart virker det naturligt og selvfølgeligt med samovar og te som noget centralt i et land, der for størstedelen er belemret med en usædvanlig lang og kold vinter. Og at zakuski har sin oprindelse i en nødvendig og værdsat foranstaltning til at holde sultne maver i ave, indtil alle havde forceret de lange, besværlige afstande og indfundet sig til middagen, kan jo heller ikke fylde nogen med undren.

Hvorom alting er: Russisk mad er ligetil, ukompliceret og baseret på at kunne tåle at vente på, at hele familien er samlet. Men det forhindrer ikke, at den er alsidig og vidtspændende som landet selv. I det russiske køkken er der hovedsagelig brug for persille, purløg, dild, »smetana« (syrnet piskefløde), laurbærblade, agurker, paprika, citron og kål, frisk ostemasse og rødbeder.

Russerne laver postejer, salater, og saltagurker er en lidenskab. Herhjemme laver vi det røde: russiske salat. Når man leder efter en salade russe, må man nok kikke under: Vinegret, idet franskmændene også her har gjort deres sproglige og gastronomiske indflydelse gældende. Salat består ofte af rodfrugter og grøntsager, der serveres i en mayonaise eller olie/eddikedressing, eventuelt med creme fraiche og sennep. Svampe, kål og supper er også en russisk lidenskab. Surkål er uløseligt knyttet til det russiske køkken. Stji, dækker over en bred vifte af kålsupper. Ukna, er de russiske suppers forfader. Engang var suppen også suppe lavet på hare, svampe, høns og kød, - men grundlæggende er det en fiskesuppe med kartofler og gulerødder. Det var kirken krav om faste, der udviklede en række fiskeretter og fiskesupper hos russerne. Soljanka er også udtryk for en fiskesuppe. Pelmener er små melposer med fyld i, og stammer fra Sibirien. Også her er der et utal af variationer. Kurnik er en traditionel bryllupsret.

 
Annonser
Monument Nansen i Moscow.
Opening of monument Fridtjof Nansen in Moscow 18 september 2002.
Opening of a monument in Moscow also communicates with a 100-anniversary of diplomatic relations between Russia and Norway which will be marked in 2004.
The sculpture of work of V.E.Tsigalja is established in Big Levshisky lane, opposite to a building of the Russian International Red.
Håvard Rem - Litteratur, teater og musikk.
 
 

Norsk-russisk kultursenter
Møte i norsk russisk kultursenter
Aktivitetsplat 2002
Foredrag om Det norske lektoratet i Moskva av Helge Heggeund  Les mer
Foredrag om Norges forhold til EU av Helge Heggeund  Les mer
Om Norsk-Russisk Kultursenter  Les mer
 
Interessante steder
 
Lenker

 
Af drikkevarer
Opp
Utvikling og oppdatering: Orlov Iaroslav
Kontakt: